Kampen mot Libya-krigen

1. Norge hadde, i likhet med Sverige og store deler av verden, en enorm bevegelse mot Irak-krigen. 60.000 mennesker protesterte i Oslo og vi bidro til å holde Norge ute av krigen.
2. Det var mye vanskeligere å skape en bevegelse mot Libya-krigen. Det skyldtes dels imperialistenes taktikk, og ikke minst skyldtes det at vi i 2011 hadde en sosialdemokratisk regjering, mens vi i 2003 hadde en vanlig borgerlig regjering. Dermed ble det vanskeligere å mobilisere fagbevegelsen. Dessuten gikk det tidligere pasifistpartiet Sosialistisk Venstreparti inn for krigen, dermed ble fredsbevegelsen splittet.
3. Kampen mot krigen ble også paralysert av at regjeringa med Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre gjennomførte det som bare kan kalles et kupp mot den norske befolkninga. Uten å sammenkalle regjering eller storting ble krigsvedtaket fattet over helga og ble bare forankret gjennom sms-er og mobiltelefoner til noen få utvalgte politikere. Det foreligger ikke en gang et formelt vedtak i regjeringa før Stoltenberg forteller det norske folket at vi er i krig. Stortinget ble helt spilt ut over sidelinja og ble først infomert i ettertid. Den norske grunnloven forutsetter at norske militære styrker skal brukes til å forsvare Norge og at hvis de helt unntaksvis skal brukes i utlandet eller under fremmed kommando, så må det vedtas av Stortinget. Stoltenberg og Støre brøt grunnloven og burde ha vært stilt for riksrett. Men Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité lot dem gjøre det, og var dermed sjøl med på å latterliggjøre grunnloven og redusere Stortingets rolle i et så viktig spørsmål som krig og fred. Jeg har dokumentert dette i en serie artikler på min blogg Sammenbruddet.
4. Sosialdemokratene og reformistene er blitt en fløy av den imperialistiske krigspolitikken, og det har forandret vilkåra for kampen. Forsvaret er gradvis omdannet fra et landforsvar til en hær av elitestyrker som skal brukes som leietropper i andre land under ledelse av USA og NATO. Arbeiderpartiet har et hovedansvar for dette. Men Sosialistisk Venstreparti, som har sanksjonert denne politikken, har et betydelig ansvar for at det har skjedd og for å ha splittet og sabotert fredsbevegelsen.

Sju punkter om situasjonen

1. Vi er inne i den verste krisa i kapitalismens historie. Denne krisa har allerede vart i fem år og den har ødelagt masse produktivkrefter, men sjøl det er ikke nok. Det må ødelegges mye mer for å få profittraten så høy at kapitalen vil investere.
2. Denne krisa kommer samtidig med, henger sammen med og blir forsterket av en serie økologiske kriser som
   1. Klimakrisa, global oppvarming
   2. Energikrisa, peak oil
   3. Matvarekrisa, ødeleggelse og utarming av matjord, tørke og flom som ødelegger kornkamre
   4. Vannkrisa
   5. Utryddelse av artene i geologisk dimensjon, raskere enn noen gang på femti millioner år
   6. Forsuring av verdenshavene, ødeleggelsen av verdens fiskerier
3. Krisa kan komme til å utløse sammenbrudd i en lang rekke stater, også i Europa. Krisa kan få karakter av en «cascading collapse» der den ene krisa utløser og forsterker den neste.
   1. Typisk eksempel: energikrisa i India som førte til strømutkopling for 650 millioner mennesker.
   2. Eksempel: Den økonomiske krisa i Hellas gjør at internasjonale forsikringsselskaper ikke vil forsikre handel med Hellas, og dermed kan ikke Hellas importere medisiner.
   3. Den globaliserte økonomien er ekstremt avhengig av leveranser, on-time produksjon tåler ikke forsinkelser.
   4. Gjeldssystemet er et pyramidespill, eller et korthus der et brudd i et ledd umiddelbart forplanter seg til det neste.
4. Kapitalismen har vokst eksponentielt og må vokse for å overleve. Nå har den nådd sine grenser for vekst og reagerer ved å bli destruktiv og ødelegge det grunnlaget den bygger på.
   1. Kapitalistene klarer ikke å finne profittabel plassering av kapitalen og har forsøkt å løse det dels gjennom å rasere den industrielle basen i vesten og flytte produksjonen til lavkostland, særlig Kina.
   2. Når kapitalen ikke finner avsetning i industrien, prøver den å løse profittkrisa gjennom spekulasjonsøkonomi, finansmanipulasjon. Dette utløste, men var ikke årsaken til den nåværende krisa. Siden 2008 har finansmagnatene løst sine problemer ved å tømme statskassene i land etter land og sette framtidige generasjoner i bunnløs gjeld.
   3. Sjøl kapitalens egne generaler, de korrrupte, løgnaktige og diktatoriske lederne i EU, ECB og IMF sier at det eneste de har å love folket i Europa er ti, tjue år med stagnasjon.
   4. Skal kapitalismen få en ny gullalder som den på femti- og sekstitallet må det ødelegges minst like mye kapital og mennesker som under annen verdenskrig, sannsynligvis mye mer. Dette er ikke mulig uten en vanvittig ødeleggelse av produktivkrefter. Dessuten virker det som kapitalismen har nådd sine grenser for vekst.
5. Krisa i kapitalismen er derfor den viktigste drivkrafta for krig i dag. Miljøkrisene gjør at kampen om stadig knappere ressurser vil bli stadig hardere og vil utløse stadig flere kriger, enten lokalt, regionalt eller globalt.
   1. Krigen i Libya kan oppfattes som en krig med stedfortredere mot Kina.
   2. Krigen i Syria retter seg mot Iran og Russland.
   3. En krig mot Iran vil være en krig også mot Russland og Kina.
6. Reformismen kan ikke løse krisa i kapitalismen. Reformismen var en mulighet under gullalderen fra 1945 til 1971, men i dag ha ikke reformismen annet å tilføre enn nedskjæringer på en annen måte og imperialistisk krig med et humanistisk ansikt.
7. Det eneste som kan bringe fred er å avskaffe kapitalismen. Det eneste som kan løse den økonomiske krisa er å avskaffe kapitalismen. Den eneste muligheten til forhåpentlig å kunne løse de økologiske krisene er å avskaffe kapitalismen.

    

Hva må gjøres?

1. Glem de gamle splittelsene. Ingen av oss har opplevd ei krise av dette formatet. Nå trengs alle revolusjonære krefter. Jeg skrev boka «En gång skal jorden bliva vår» som en analyse av dagens situasjon og ei skisse til en plattform for en ny kommunistisk bevegelse. Det jeg ønsker meg er 100 folk som mener omtrent det samme som meg og som har evner, tid og vilje til å være med på å utvikle denne analysen.
2. Vi trenger en breiest mulig front mot krigen og mot kapitalismen.
3. Den internasjonale kampanjen mot krigen i Irak i 2003 og Occupy-bevegelsen viser at det er mulig. Det pågår en internasjonal klassekrig, men foreløpig er det de superrike som vinner. Før eller seinere må arbeiderklassen slå tilbake, helst før. De siste 30 åra har ført til en enorm ødeleggelse av fagbevegelsen og arbeiderklassens organisasjoner. Nyorganisering er livsnødvendig.
4. Vi må være smarte og velge de riktige kampene.
5. Det holder ikke å jobbe bare innafor de nasjonale grensene, vi må jobbe på nordisk, europeisk og globalt nivå.

Helt til slutt

Kjære svenske venner. Norge fikk i sin tid den æren å dele ut Nobels fredspris, angivelig fordi vi var et land med liten militaristisk tradisjon. Nå er det annerledes: Norge sender leiesoldater til Libya og Afghanistan. Under den rødgrønne regjeringa har norsk våpeneksport blitt doblet. Norge bryter Svalbardtraktaten ved å la Svalbard bli brukt i USAs og NATOs krig.

Mitt forslag til den svenske riksdagen er ganske enkelt: Trekk tilbake Norges rett til å dele ut Nobels fredspris.

Ellers oppfordrer jeg dere til å lese Sammenbruddet som på svensk heter En gång skall jorden bliva vår.

Karikaturen av Pål Steigan är ritad av Finn Graff.