- Tromsøya et naturlig bombemål

Er det etisk forsvarlig å bygge ut en global viktig spionasjebase midt i Tromsø sentrum? 

Klokka 11.50 den 6. september 2008 gjør bæreraketten for satellitten Geoeye seg fri fra oppskytningskranene på Vandenberg Air Force Base i California og begynner å stige opp fra bakken. Første rapportering kommer fra Kongsberg Satellite Services i Tromsø som melder at alt fungerer som det skal.

Admiral og visedirektør i den amerikanske etterretningstjenesten NGA, Robert B. Murret, er veldig glad. Han ser fram til at data for å lage spionbilder snart skal tikke inn fra Tromsø fem ganger i døgnet, uka gjennom, året gjennom. Fra konflikt- og krigsområder rundt om i verden, enten det nå er Afghanistan, Irak eller andre områder.

I norsk rikspresse og i lokalpressen i Tromsø blir begivenheten omtalt på en litt annen måte. Lokalpressen skriver om mulige millioninntekter. Ikke et ord om hvordan Tromsø er på vei til å bli en av de viktige spionasjebasene i global sammenheng. Naturligvis er derfor Tromsøya et naturlig bombemål i en krigssituasjon.

Gode nok for overvåking

Allerede på begynnelsen av 90-tallet var satellittstasjonen i Tromsø blant de beste i verden til å ta imot og behandle satellittdata. Den gang for havovervåking.

Norge hadde innført 200 nautisk mils økonomisk sone, og det var umulig å overvåke de enorme havområdene med konvensjonelle metoder. NASA og den europeiske romfartsorganisasjonen hadde satellitter som kunne produsere bilder av store havområder ved hjelp av radar.

Problemet var å gjøre bildene gode nok for overvåking. En datamaskin utviklet ved Forsvarets Forskningsstasjon stasjonert ved Tromsø Satellittstasjon klarte å produsere bilder der det var mulig å oppdage selv små fartøy.

Norge som romnasjon på dette området hadde fått en kanonstart, som siden er blitt godt fulgt opp av både militære- og politiske interesser i inn- og utland godt skjult for offentligheten.

Viktig for USA

Terrorangrepet mot USA i 2001 førte naturlig nok til en ny interesse i USA for å bygge ut alle typer overvåking. Pentagon satset stort på satellitter som formelt er sivile. Et godt eksempel er satellitten Geoeye. Kongsberg Satellite Services fornyer før jul 2011 sin avtale med Geoeye med fem nye år med en verdi på 330 millioner kroner.

Den amerikanske satellitten bruker Tromsø som en av de viktigste basene for å laste ned alle typer data. Amerikansk militær etterretning betalte 237 millioner kroner for å utvikle og produsere satellitten. Det er om lag halvparten av de totale kostnadene.

Vinteren 2009 gjør den amerikanske etterretningstjenesten, NGA, en vurdering av Geoeye. Programdirektør Cyndi Wright skriver at «militære enheter i kamp hadde uttrykt et behov for tilgang til enkelt, tilgjengelige, ikke-hemmelighetsstemplede høykvalitetsbilder og bildebaserte produkter i et format de lett kan bruke og bearbeide. GeoeEye utgjør en ny kapasitet som vil møte dette behovet og mer til.»

Tromsø en viktig brikke

Det er mye penger i denne bransjen. Senhøsten 2010 inngår Kongsberg Satellite Services en ny kontrakt med det andre store amerikansk satellittselskapet, Digital Globe. Kontrakten kan gi Kongsberg over en milliard kroner. Riktignok skal en stor del av dataene lastes ned andre steder enn i Tromsø, men all mottak ved andre stasjoner skal styres fra Tromsø.

Pressemelding blir sendt ut, og kontrakten blir omtalt som den største i norsk romfartshistorie. Ikke et ord blir sagt om at Digital Globe får 70 prosent av sine inntekter fra amerikansk etterretning. Heller ikke at selskapets satellitter tok bilder til bruk for angrepet mot Osama bin Laden skjulested, og at satellittene er i daglig bruk for amerikanske militære enheter rundt hele kloden.

I forbindelse med den siste kontrakten mellom Kongsberg Satellite Services og Digital Globe uttalte ledelsen ved Kongsberg Satellite Services at de regner med en kraftig vekst i sin virksomhet i årene framover.

Selskapets aktiviteter er en viktig del av regjeringas nordområdepolitikk - Norges viktigste strategiske satsing. Politikken ble for første gang konkretisert i konkrete tiltak av statsminister Jens Stoltenberg og seks statsråder i Tromsø i desember 2006.

Det var en del som stussa over bildene på forsiden til dokumentet som ble lagt fram. For hva hadde en gedigen parabolantenne å gjøre ved siden av en sjark og jenter i samedrakt? Jo, fordi som et av få konkrete tiltak ville regjeringa «bidra til å utvikle romindustrien i nord og romrelatert tjenesteyting i Tromsø, på Andøya og på Svalbard».

Er det etisk forsvarlig?

Hvorfor er utviklingen av romindustrien i Tromsø og andre steder i nord viktig for regjeringa? En artikkel om norsk romvirksomhet på utenriksdepartementets nettsider gir en del av svaret.

Sitat: «Regjeringens satsing på romvirksomhet er spesielt viktig for nordområdene. Romaktiviteten i Norge er viktig for nasjonale behov og for å yte service til internasjonale klienter». En oversikt over hvem de internasjonale aktørene egentlig er, er enkelt å finne ut ved å bruke åpen informasjon på internett.

Toppfolk i amerikansk militær etterretning har vært på besøk på Kongsberg Satellite Services i Tromsø. Det snakkes det ikke om når USAs utenriksminister Hillary Clinton og tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre drar pressen med på båttur i Tromsøsundet.

Et argument for ikke å gjøre Bodø flyplass til ny militær hovedflyplass var nærhet til byen og faren for angrep som rammet sivile under konflikt. Er det da etisk forsvarlig å bygge ut en global viktig spionasjebase midt i Tromsø by?

Har ikke befolkningen i Nord-Norge et krav om å få vite det egentlige innholdet i regjeringas nordområdepolitikk?

Bård Wormdal

Kommentar av Bård efter att artikeln publicerats i Nordlys 26.11.2012 kl 09:52: Jeg synes det er fasinerende når jeg bringer til torgs at å bygge ut spionbase midt i Tromsø for amerikansk og andre lands etterretning som en viktig del av regjeringas nordområdesatsning blir det helt stille. Snart ei uke er gått etter kronikk i Nordlys noterer jeg kun et par forsvarsvennlige innlegg på Nordlys sine nettsider og et par facebook-kommentarer. OK, så er det vel slik Norges viktigste strategiske satsing skal være.